| Klassifisering av sedimentene basert på dannelsesmåte (jordart). Det er kun ført opp de jordartstyper i tabellen som per i dag er kartlagt og tolket i norske hav- og kystområder. For fullstendig liste se SOSI standard objektkatalog, Løsmassegeologi
|
| Symbol | Dannelse (genese) | Definisjon/beskrivelse | Kode |
|---|---|---|---|
|
Marin suspensjonsavsetning | Finkornete sedimenter (hovedsaklig leir og silt) transportert i, og avsatt fra suspensjon. | 200 |
|
Glasimarin avsetning | Hovedsaklig finkornete sedimenter (leir og silt) avsatt i havet fra suspensjon nær isbreer. Kan være påvirket av bunnstrømmer. Opptrer i store mektigheter på kontinentalsokkelen, langs kysten og i fjordene. | 202 |
|
Marin strandavsetning | Sedimenter bearbeidet av bølger og strøm i strandsonen. Materialet er ofte godt rundet og sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er mest vanlig. Kartlagt der tykkelsen overstiger 0,5 m. | 42 | |
Tidevannsavsetning | Avsetning dannet i kystnære områder ved tidevannstransport. Sedimentene er sandige til leirholdige med typiske strukturer som sanddyner, rifler, kryss-sjikting, flasersjikting og lentikulær sjikting. | 207 |
|
| Grunnmarin avsetning | Sedimenter avsatt i turbulent, grunnmarint miljø. Består av sand, grus og stein. | 210 |
|
| Marin bunnstrømavsetning | Sedimenter transportert med, og avsatt fra bunnstrømmer. Består av sand og grus. Marine bunnstrømsavsetninger finnes blant annet i kanaler og i grunne områder, og har gjerne karakteristiske sedimentære strukturer som for eksempel kryss-sjikt og strømrifler. | 201 |
|
Konturittavsetning | Sedimentpakke avsatt fra en permanent strøm (konturstrøm) langs kontinentalmarginen. Består av finkornete, godt sorterete sedimenter (hovedsaklig leir og silt, men også sand). | 211 |
|
Kanalavsetning | Sedimenter avsatt i en kanal. Består vanligvis av grovkornete partikler (sand, grus). | 215 |
|
Undersjøisk vifteavsetning | En konisk eller vifteformet avsetning beliggende ved munningen av en undersjøisk kløft. Består for det meste av fine sedimenter (leire, silt). Viften har en finlaget indre struktur med en svak helling av lagene mot dyphavet. | 214 |
|
Fluvial deltaavsetning | Sedimenter avsatt ved utløpet av en elv i en fjord, innsjø eller i havet. Kornstørrelsen er ofte i sandfraksjonen nær elveutløpet og mer finkornig på dypere vann. Har typisk skrålaging med helling i strømretningen. | 206 |
|
Breelvavsetning | Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. | 20 |
|
Glasifluvial deltaavsetning | Sedimenter transportert av breelver og avsatt i hav, bresjø eller innsjø. Kornstørrelsen er ofte i sandfraksjonen nær elveutløpet og mer finkornig på dypere vann. | 205 |
|
Morenemateriale, uspesifisert | Usortert breavsetning med kornstørrelser variererende fra leir til blokk. | 10 |
|
| Morenemateriale, tykt dekke, stedvis med stor mektighet, stedvis utvaskingslag | Usortert breavsetning med kornstørrelser varierende fra leir til blokk. Opptrer lokalt med stor sedimentmektighet, og utvaskingslag på sedimentoverflaten er vanlig. | 11 |
|
Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Usortert breavsetning med kornstørrelser variererende fra leir til blokk. Områder med grunnlendte moreneavsetninger/hyppige fjellblotninger. | 12 |
|
Morene med tynt dekke av glasimarine sedimenter | Morene med tynt dekke (mindre enn 1-2 m) av glasimarine sedimenter. | 230 |
|
Morene med tynt dekke av finkornige sedimenter | Morene med tynt dekke (mindre enn 1-2 m) av finkornige sedimenter (glasimarine sedimenter/suspensjonsavsetninger/bunntransportert sand). | 231 |
|
Randmorene | Rettlinjet eller svakt kurvet rygg av ukonsolidert og usortert materiale avsatt foran eller langs sidene av en isbre. Sorterte glasifluviale sedimenter kan opptre lokalt. | 15 |
|
Iskontaktavsetning | Sedimenter avsatt i kontakt med is. Kan være morene, glasifluvialt materiale, eller en blanding av glasialt avsatte sedimenter. Kornstørrelsen veksler mellom leire og grus alt etter hvilke prosesser som virket. | 203 |
|
Tunneldalavsetning | Sedimenter avsatt i en dal erodert av smeltevann under isdekke. Sedimenter kan være av ulik opprinnelse, f.eks. subglasiale deformasjonssedimenter, glasitektonitter, glasifluviale eller glasimarine sedimenter, eller blanding av disse. | 221 |
|
Skredmateriale, ikke inndelt i mektighet | Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snø- eller løsmasseskred fra bratte dalsider. Uspesifisert tykkelse. | 80 |
|
Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Kontinuerlig dekke av sedimenter avsatt fra massebevegelser slik som steinsprang, fjellskred, snøskred og løsmasseskred fra bratte dalsider/fjordsider/skråninger. Kan opptre i store mektigheter. | 81 |
|
Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekke | Tynt og/eller usammenhengende dekke av sedimenter avsatt fra massebevegelser slik som steinsprang, fjellskred, snøskred og løsmasseskred fra bratte dalsider/fjordsider/skråninger. | 82 |
|
Skredmateriale dekket av yngre sedimenter | Skredmateriale dekket av yngre sedimenter. | 240 |
|
Skredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenter | Skredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenter. | 241 |
|
Skredmateriale og hemipelagiske avsetninger | Veksling mellom skredavsetninger og hemipelagiske avsetninger. Hemipelagiske avsetninger består stort sett av finkornet materiale, delvis produsert i vannmassene lokalt, og delvis tilført utenifra. | 242 |
|
| Debrisstrømavsetning | Sedimenter avsatt fra et hurtigbevegende, vannmettet skred av ukonsolidert materiale. Kornstørrelsen varierer fra leir til blokk. | 213 |
|
| Lagdelte sedimenter over debrisstrømavsetning | Lagdelte sedimenter (>1m) over debrisstrømavsetning. | 219 |
|
Turbidittavsetning | Avsetninger dannet ved sedimenttransport og utfelling fra en turbidittstrøm. Finnes oftest ved foten av skråninger med stor mektighet av løse sedimenter (for eksempel langs kontinentalskråningen). | 212 |
|
Bioklastisk avsetning | Sediment som for en stor del består av små partikler av biologisk opprinnelse (skjell, korall). Kornstørrelsen kan variere fra sand til hele skjell eller korallkolonier. | 217 |
|
Marin gytje | Avsetning som består av finkornig materiale, silt og leir med høyt organisk innhold. Det organiske materialet er primærprodusert i vannmassene. | 45 |
|
Karbonatskorper | Forekomster av karbonatsementerte sedimenter som danner opp til flere desimeter tykke skorper på havbunnen. | 220 |
|
Harde sedimenter eller sedimentære bergarter | Blotning av konsoliderte sedimenter eller sedimentære bergarter på havbunnen. | 150 |
|
Utvaskingslag | Sedimenter bestående av sand, grus og bergartsfragmenter etter at finstoffet er vasket vekk av bølger og strøm. Danner et dekkende lag over morene eller andre jordarter med stor variasjon i kornstørrelser. | 204 |
|
Bart fjell | Område uten sedimentoverdekning. | 130 |
|
Bart fjell med tynt eller usammenhengende sedimentdekke | Veksling mellom små sedimentbassenger, bart fjell og/eller bart fjell med tynt/usammenhengende sedimentdekke. Sedimenter har varierende kornstørrelse. | 140 |
|
Fyllmasse (antropogent materiale) | Løsmasser tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet. | 120 |
|
Uspesifisert marin avsetning | Marin avsetning med ukjent opprinnelse. | 250 |
| Sist oppdatert 03.01.2025 |
| NGU | Mareano |